Etter lang tid med sykdom hentet jesus hjem vår søster troen, Margrete!
Jesus hentet henne i kveld!
Det har vert en trist og tankeful kveld for oss alle, sikkert for de fleste i bygda vår.. Margrete var jo godt kjent med alle. Hun var et fantastisk menneske. Selv kjente jeg hënne ikkje så veldig godt, men har hatt begge døtrene på tenåringsgruppa! Hun er absolutt et stort tap!
Vi har fått vert sammen med venner kveld og bedt for familien som er igjen og grått sammen.
Men det er så herlig å tenke på at nå har hun fått mødt sin frelser, sin herre og sin far. Han som har ventet på henne. Hun er endelig blitt helbredet! Mulig ikkje helt slik vi hadde håpet og ventet men like fult helbredet! Hjemme i Himmelen!
Og tenk - alle våre tårer her nede er jubel å sang i hmmelen- for Margrete har endelig nådd frem!
Herrens veier er uransakelige, og vi skal ikkje forstå. Selv om det er vondt og vanskelig for de som er igjen. For dem er savnet fryktelig stort! En far, 2 døttre og 2 sønner! Vi går sammen i forbønn for dem!
Når siste storm er engang ridd av. Og hjemmest kyster jeg skimter.
Ser jeg i solglans et annet hav, krystall som funkler og glimter.
Jeg skuer portenes perlerader og hører englenes myriader.
Som hilser meg velkommen hjem.
La ankeret falle! Jeg er i havn. I ly for brenningens vover!
Jeg kaster meg i min frelsers favn, han som har hjulpet meg over.
Og kjente, elskede stemmer kaller, Mens ankeret sakte og stiller faller
I evighetesn lyse land!
Tore og jentene
torsdag 14. januar 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar